Eit ego for livet

Det kjæraste ein har

Han

Tyste skrik

Kjære Vipera

Morgenstund

Ei nydelig jente gjekk nettopp forbi

Eg såg ho gjennom ruta

Eg stirra

Fordi ho var så flott

Og fordi vindauget er mitt

Det lov å glane

Når ein sjølv eiger vindauget.

Ho gjekk med vrikkande hofter

Og flagrande hår

Ho visste kor flott ho var

Ho visste nok ikkje at buksesmekken var åpen.

Det veit eg

For eg stirra så hardt

At den eine kontaktlinsa fauk

Han landa i kaffekoppen

No ligg han i magen.

Krøsus

Jeg kom tilfeldigvis over dette ordet i en ordbok (for ja, jeg er såpass nerd at jeg kikker i ordboka nesten daglig), og bestemte meg for at jeg likte ordet såpass godt at jeg måtte få det med i romanen jeg skriver på. Mission accomplished. (Oppdrag utført, dersom du er av dem som ser på engelsk som forurensing av det norske språk).

Krøsus (gresk opprinnelse) var den siste kongen i oldtidsriket Lydia; dagens Tyrkia. Han regjerte fra 560 til 546 f.kr. I løpet av disse fjorten årene, opparbeidet han en enorm rikdom. Krøsus var muligens verdens rikeste mann på den tiden, og navnet hans gikk dermed inn i språket og fikk betydningen styrtrik person / søkkrik mann

Dette kunne en for så vidt lært seg ved å else Donald (eller: Anders, om du vil):