The Tiny Wife – ein Tiny omtale

Denne 99-siders magre boka er en skattekiste av en bok! Humor, originalitet uten sidestykke, fantasi, drama, spenning … og det hele fortalt med nydelig og lettflytende språk. Denne MÅ leses av alle som ser etter noe lettlest, noe underholdende og ikke minst: noe ORIGIANLT og uforutsigbart.

Kort om plottet:
En bankraner slår til i en bank, men han stjeler ikke penger. Han ber i stedet alle tilstedeværende om å overrekke ham deres mest dyrebare eiendel som de har på seg der og da. Deretter advarer ham dem om at ting vil endre seg; at dette ranet vil få uante konsekvenser for dem alle – i ulik grad. Deretter stikker han av. Og riktig nok – ting endrer seg for alle de utsatte. Blant annet:
– En tiger-tattovering våkner til livet og jager eieren sin rundt
– våkner ei jente opp og oppdager at hun har blitt forvandlet til sukkertøy
– blir en ektemann forvandlet til snø og er i ferd med å smelte vekk fra konen sin.
– begynner et spedbarn å bæsje penger …
– og sist men ikke minst: hovedpersonens kone begynner å krympe litt for hver dags om går.

Dette er bare noe av det som foregår. Det hele er altså ganske så absurd og fortalt med humoristisk tone. Det blir likevel ikke for mye av det gode her, syntes jeg, og nettopp det er en sjelden kunst i slike «overdrevne» bøker. MÅ LESES!

                    

 

 

Mine Mammut-tips

I disse dager foregår det årlige Mammut-salget hvor fjorårets bestselgere, i tillegg til noen andre utvalgte titler, selges til sterkt redusert pris. Utvalget er ganske så stort, og om en ikke har lest mye og allerede har dannet seg sterke preferanser for hva en liker og ikke, så kan det virke uoverkommelig å orientere seg i jungelen av utvalg. Jeg skal faktisk IKKE på Mammut-salget i år – rett og slett fordi jeg ikke klarer å begrense meg og kommer til å kjøpe for mange bøker; ikke at for mange bøker er et problem eller i det hele tatt mulig, men huset vårt begynner å bli litt for lite … om du skjønner. Så – i stedetfor å kjøpe enda flere bøker skal jeg heller dele de titlene jeg selv ville ha kjøpt dersom jeg eide et evig stort hus med ubegrenset plass til bøker.

I tilfeldig rekkefølge – som alltid:

Norske:
«Du er så lys» av Tore Renberg
«Over det kinesiske hav» av Gaute Heivoll (leste denne for lenge siden og husker den fremdeles veldig godt!)
«Vær snill med dyrene» av Monica Isakstuen
«Sommerboken» av Tove Jansson
«Trilogien» av Jon Fosse
«Nei og atter nei» av Nina Lykke
«Disse øyeblikk» av Herbjørg Wassmo

Krim & Spenning:
«En femte årstid» av Torkil Damhaug
«Forvandlingen» av John Grisham
«Jeg lar deg gå» av Clare Mackintosh

Novellesamlinger
«Menn uten kvinner» av Haruki Murakami
«Menn som ingen treng» av Frode Grytten

Diverse andre «importerte» romaner
«Min venn pingvinen» En sann historie, av Tom Michell

Klassikere:
«Idioten», av Fjodor Dostojevskij
«Det vokser et tre i Brooklyn» av Betty Smith – kåret til en av 20. århundrets mest leseverdige bøker

Ikke-fiksjon
«Astrid Lindgren Denne dagen et liv», av Jens Andersen (en veldig fin biografi!)
«to søstre» av Åsne Seirestad
«Hvorfor hopper jeg» av Naoki Higashida
«Tiden etterpå» av Kristin Strøm (En fin antologi med tekster av ulike lengde og sjanger – alt fra dikt til dagbøker til noveller. Tematikken er traumer og hvordan man reagerer på dette)

Sist men ikke minst anbefaler jeg: «Den store Mummi-boka» av Tove Jansson. En bok alle burde ha på hylla!
NB!
Disse anbefalingene er utelukkende basert på min egen uprofesjonelle synsing. Jeg er verken kjøpt, betalt eller påvirket av andres omtaler. Så – ta tipsene med en liten klype salt og en stor dose sukkertøy. Med andre ord – ta mine råd på eget ansvar 🙂 Og ett lite siste tips – hvis du finner en av favorittbøkene dine på salg nå, så kan det være lurt å kjøpe et par eksemplarer for å ha som gave. Det gjør ofte jeg – kjøper inn tilbudsbøker og gir bort i bursdagsgave – sørger da altså for å bevisst velge ut bøker jeg tror vedkommende vil like. Sommerboken av Tove Jansson, er ett slikt eksempel – sjarmerende, lettlest kosebok.

God shopping!

Skal du på Mammut-salget?
Hva skal du i så fall kjøpe?

KLOSSS-bøker

Jeg oppretter med dette innlegget en egen liten sjanger av litteratur – KLOSSS: korte, lettleste, originale bøker som er usedvanlig søte, sære og/eller sjarmerende. Bøker som til tross for lavt sideantall klarer å formidle en stor fortelling og/eller underholdning på høyt nivå.

Av og til – ganske ofte; omtrent hver helg(!) – liker jeg å sluke én hel bok i ett jafs. Denne boka kan imidlertid ikke bare en hvilken som helst liten bok, den må virkelig fenge meg, den må underholde og få meg til å ville lese hele med en gang. En slik kosebok skal være lettlest og underholdende. Samtidig er jeg opptatt av en viss språklig kvalitet, og et plott som ikke er preget av klisjéer og forutsigbarhet. Særlig etter å ha lest lange eller «tunge» bøker er en slik bok noe jeg virkelig setter pris på.

Derfor deler jeg her ei liste over mine KLOSSS-favoritter innenfor denne typen bok – korte (under 200-isj sider), morsomme, underholdende, originale. Noe for alle og enhver. (For ordens skyld vil jeg nevne at rekkefølgen her er tilfeldig – klarer ikke å sortere ut hvilken som er best)

• Den lille piken som elsket fyrstikker, av Gaétan Soucy
• Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede, Jan Weise (anmeldelse her)
• Ho tok av seg blusen og sa ho var bibliotekar, Bjørn Sortland (205s)
• Ein heilt vanlig fyr, Rune Belsvik  (76s)
• På vegne av venner, Kristoffer Schau (91s)
• Fugletribunalet, av Agnes Ravatn (197s)
• The Strange Library, Haruki Murakami
• The Tiny Wife, av Andrew Kaufman (80s) (omtale her)
• The Hitch Hikers Guide to the Galaxy, av Adam Douglas (158s)
• In Watermelon Sugar, av Richard Brautigan (142)
• Stardust, Neil Gaiman (Denne finner du også på film – overraskende bra!)
• Love Songs for the Shy and Cynical, av Robert Shearman (240s)

 

 

 

Ein bittelita storfavoritt

I dag vil eg skrive litt om ei fantastisk lita perle av ei bok. Eg las henne i fjor på denne tida, utan å ha særlege forventingar. Sant å seie ville eg berre ha ei kort bok å lese fordi eg nyleg hadde slitt meg gjennom ei bok på over tusen sider. Kjøpte boka på impuls i bokhandleren – fordi den 1) var lita og tynn, 2) tittelen fekk humkommelsesbjella til å ringe, og 3) fordi bjellas toner kimte så salig og fint at eg visste det var noko kjent med boka – eg hadde nemlig høyrt om henne før, men kunne ikkje hugse om det eg hadde høyrt var godt eller dårleg; berre at eg definitivt hadde høyrt om denne boka før. Så – ho blei med meg heim og eg slukte ho i eit jafs same dag.

Eg snakkar om boka: «Kvinnen som kledte seg naken for sin elskede» av Jan Wiese.
(Ho er forresten mykje mindre erotisk enn kva tittelen kanskje kan antyde.)

Denne anbefalar eg fordi:
– Størrelsen til tross er ho overraskande stor og djup.
– Plottet er originalt – ulikt alt eg har lese før. jeg har lest før.
– Språket er nydeleg! Kort, presist og samstundes veldig beskrivende utan at forfattaren brukar ein heil masse ord.
– Eg har aldri nokonsinne lese ei så lita bok med ein så stor fortelling inni!

KORT OM HANDLINGA:

Ei av bokas houvedpersonar arbeider i arkivet i Vatikanet. Her finner han ei bunke gamle og gløymde fortellingar – blant anna om denne kvinnen som kler av seg midt på eit torg i Italia. Desse byrjar han å lese, og etterkvart som han leser trekkes også vi lesere inn i historiene.

Sentrale temaer slik eg ser det: Kjærleik, lojalitet, sanning.
(Berre nokre av dei mange temaene her, i min amatørmessige meining.)

Boka er 163 sider kort, har vunnet ein rekke prisar, og du har herved ingen unnskyldning til ikkje å lese henne.

Bøker lest i januar

 

Det ble en ganske så variert og ikke minst omfattende lese-måned. Variert mtp på sjanger, skrivestil og språk, kvalitet og ja … variert på utallige måter. Har en viss plan over hva jeg vil lese – har hylla full – men velger stort sett basert på humør og stemingsleie. I januar har jeg tydeligvis vært i svært variende humør og har lest alt fra lyrikk til krim til «chick-lit»

1. Skråninga, Carl Frode Tiller
2. The Next Mrs Parrish, Liv Constantine
3. The Marrige Lie, Kimberly Belle
4. Copycat, Alex Blake
5. ‎Skitten poesi
6.  I See You, Clare Mackintosh
7. Summer at the Lake, Erica James
8. ‎Bak lukkede dører, B. A. Paris
9. After Anna, Alex Lake
10. Kafka On the Shore, Haruki Murakami
11. On a Beautiful Day, Lucy Diamond
12. ‎Stoner, John Williams
13. Local Girl Missing, Claire Douglas
14. Sleeping Giants, Sylvain Neuvel – (The Themis Files #1 )
15. Miniatyrmakeren, Jessie Burton 🎥
16. The Blackhouse, Peter May
17. Waking Gods,Sylvain Neuvel – (The Themis Files #2 )
18. Still Me, Jojo Moyes  – (#3 i serien om Louisa Clark)

 

Klarer ikke å velge én favoritt blandt disse så jeg kårer heller topp fem:
Skråninga
I see you
Kafka on the Shore
Stoner
Miniatyrmakeren

Jeg venter bevisst en god tid før jeg utpeker mine favoritter, og før jeg skriver en eventuelt omtale. Dette fordi jeg opplever det slik at de beste bøkene er de jeg husker best en tid etterpå. Rett etter å ha lest ut en bok er slutten for fersk og synet mitt på boka ikke så nyansert enda. Så – dermed kommer her en liten omtale av de utvalgte januar-bøkene. (Om du vil ha «skikkelige» og faglige omtaler trenger du bare å google boka – da finnes du en hel haug – så jeg ser ikke poenget i å forsøke meg på noe mer avansert enn min egen hukommelse og synsing.)

«Skråninga»
– Carl Frode Tillers debut-bok; kan knapt tro at dette er debuten, for herreminhatt for en bok!
– Den er suveren både innholdsmessig og språklig.
– Den er sår og vond og engasjerende. Samtidig inneholder den en god del små-vittige formuleringer som gjør at den til tross for såre temaer og vond handling blir underholdende og ikke «sytete» å lese.
– Vi følger en mann som er innlagt på psykriatisk avdeling og gjennom hans skriverier får vi innblikk i fortiden og hvordan han har havnet opp der han er.
– Det unike med boka er hvordan det hele er skrudd sammen – for vi får små, korte glimt bakover i tid. Og gjennom boka gjentas disse ulike glimtene og blir stadig utvidet til det danner seg et mer eller mindre sammenhengende bilde.
– Overgangene mellom de ulike minnene er elegant og mesterlig utført!
– Aktuell tematikk; menneskers innflytelse på hverandre, alkoholisme, omsorgssvikt, oppvekst, skjebne.

 

«Kafka on the Shore»
– denne har jeg lest to ganger nå – en gang på lydbok, og en gang i «bok-bok» (engelsk begge gangene). For to år siden var denne boka mitt første (av mange) møte med Haruki Murakami, og innen nå er jeg nesten litt forelska i denne forfatteren og har lest nesten alt han har skrevet.
– Dette er en sann Murakami-bok med flere av hans typiske elementer: ål, snakkende katter, klassisk musikk, unike karakterer, uventede hendelser; en sprø og høyst kreativ utvikling av hendelser som tidvis virker helt malplasserte og tilfeldige, men som en etterhvert kan finne sammenhenger .
– Parallellhistorie hvor vi følger:
1) Kafka – en femten år gammel gutt som rømmer hjemmefra på bursdagen sin. Han både flykter og søker noe – og vi følger denne flukten og jakten på noe han ikke helt vet hva er, enda.
2) Nakata – en eldre, pensjonert mann som beskriver seg selv som «dum» etter at han i en ulykke i barndommen mistet evnen til å lese. Han lever på sosialstøtte og bedriver dagene ved å spore opp savnede katter og returnere dem til sine eiere (for han kan prate med katter – en evne han fikk etter ulykken).
– Ett av flere tema her er «skjebnen». Kafka leter etter moren og søsteren sin. Han rømmer fra skjebnen som faren har fortalt ham om. Nakata leter også – men han vet ikke helt etter hva eller hvor. Det finner han ut etterhvert som han nærmer seg.
– Nakata og Kafka treffe aldri på hverandre – men historiene henger helt klart sammen.
– Oppdager hele tiden nye ting når jeg leser denne boka og finner stadig nye koblinger mellom de ulike karakterene. Her finnes også en masse symbolikk en kan utforske om en ønsker – (hvem er «The boy named crow? Crow og Kafka – der finnes det en språkelig sammenheng. Og – har kallenavnet «Kafka» noe å gjøre med forfatteren Kafka? Også de ulike karakterene kan en stille en rekke spørsmål ved, noe jeg ikke gjør her fordi det vil røpe en del av handlingen). – eller en kan lese den rett fra A til Å for ren underholdning.
– Stikkord: originalt, spennende, morsomt, vittig, sprøtt
– en slags mikstur av drama, fantasy og spenning
«I See You» 
– krim/thriller
– Spennende, velskrevet og med flotte, troverdige karakterer
– Stort pluss for at verken handlingen eller karakterene blir «for mye» og hysteriske slik jeg opplever at de ofte gjør i «slike» bøker.

– Kort om handlinga – Zoe ser eit bilde av seg selv i avisa, i en annonse for en datingnettside hun ikke er medlem av. Så oppdager hun at flere av de andre som tidligere har hatt sitt bilede i same annonse har blitt utsatt for diverse kriminelle handlinger og hun frykter at hun også er i fare.
– Vi veksler mellom å følge politidama Kelly og Zoe & familien hennes.
– Kun ett lite minus: følte ikke jeg ble godt nok kjent med hovedpersonen Zoe. Savnet å se mer personlighet. Klarte ikke helt få grep på hvem hun er som person – hva hun tenker, føler, mener … genrelt hvilke holdninger hun har osv. Kort sagt – tror boka ville vært enda bedre dersom Zoes personlighet hadde fått litt mer plass eller vært mer synlig.

 

«Stoner»
–  en litt «langsom» bok; ikke langsom i kjedelig, men som i at handlingen på sett og vis utfolder seg ganske rolig, lite action, og ingen kvass spenningskurve. Langsom som i at boka krever at leseren senker skuldrene, setter seg godt til rette og nyter den. Den er sår, dyp, filosofisk, tidvis litt vittig … den forteller kort sagt om livet til William Stoner – om oppveksten, ekteskapet, jobben som professor.
– Stort stjerne i boka for språket. Denne historien «vises» – ikke bare fortelles (denne her greia med «show don´t tell» er med andre ord veldig sterk her)
– En bok som gir deg nye tanker og inspirasjon til å reflektere litt rundt livet generelt. En stemingsrik og dyp bok.

 

 

«Miniatyrmakeren»
– Kort sagt om handlingen: Attenårige Nella ankommer sitt nye hjem etter å ha blitt gifta bort til handlesmannen Johannes.  Ingenting blir som forventet. Mannen er ikke en gang hjemme for å ta henne i mot. Hun blir i stedet møtt av hans kjølige og avvisende søster; Marin, og av husets to tjenere – Otto og Cornelia. Når mannen omsider kommer  hjem ofrer han henne så vidt et nikk og viser ingen interesse av å ha henne der. Hun får sitt eget soverom og de to har knapt kontakt med hverandre. Så en dag får Nella en forsinket bryllupsgave av Johannes – et dokkehus som er en sann kopi av huset hun bor i. Hun bestiller diverse utstyr til huset og så snart leveransene begynner å komme skjer det en rekke mystiske ting – både i dukkehuset, og i det ordentlige huset.
– jeg elsket denne boka! Original, sprø, full av løse tråder som samles i ulik grad mot slutten. Drama og mystikk står sentralt her.
– Denne kan lese denne på mange nivå: lese fort for underholdning, lese langsomt for å nyte, eller virkelig gå «all inn» og analysere livsskiten ut av den … for her er det mye en kan studere grundigere.
– Liker veldig godt at en såpass liten bok forteller en så stor fortelling.
– Dette er én av de få bøkene jeg kommer til å lese på nytt igjen senere – for det finnes utvilsomt detaljer her som jeg ikke fanget opp.
– (OG: boka finnes også som mini TV-serie på 3 eller 4 episoder. Har ikke sett den enda,
men skal absolutt se den – så snart jeg er ferdig med Broen)