Kort og godt om: MaddAddam-trilogien

Kort sagt: kreativ, dystert og samtidig humoristisk bok om en fremtidig verden hvor menneskerasen er tilnærmet utryddet. Akutelle tema som global oppvarming, helse, forbrukersamfunn o.l står sentralt i boka uten at det omtales direkte – et slags taust bakteppe for fortellingen.

Praktisk informasjon (?):
– Trilogi skrevet av Margaret Atwood (Superstjernen bak bla «The Handmaids Tale» og «Alias Grace)
– utgitt i tidsrommet 2003 – 2013
– Består av bøkene «oryx and Crake», «The Year of the Flood» og «MaddAddam»
– Sjanger: futuristisk dystopi
– Skal (i følge ryktene) bli til TV-serie (hurra!!!!)

Les denne trilogien hvis du:
– vil ha noe originalt og uforutsigbart
– søker spenning
– vil ha noe oppslukende å bli hekta på: jeg skulle tidvis ønske meg at det var flere bøker i serien da jeg ble veldig glad i enkelte karakterer!
– Vil ha noe å tenke på: her får man ikke fortellingen lagt i fanget, man må tenke litt selv for å «forstå».

Ikke les denne triologien hvis du:
– ikke er begeistret for fantasi …
– er utålmodig av deg
– vil ha noe «lettlest» og «bare» underholdende
– ikke har tid til å bli hekta … hehe!

Så følger kort handlingsreferat fra hver bok + mine inntrykk og tanker:

 BOK 1: Oryx and Crake
HANDLING:
– Vi følger ”Jimmy”, som også kalles The Snowman, i en fremtid hvor menneskene tilsynelatende er utryddet. Jimmy er – så langt han vet – den eneste overlevende etter ”katastrofen.” Ja – han, og ”The Crakers”, altså. The Crakers er ”konstruerte mennesker” som vi stadig lærer mer og mer om i løpet av alle tre bøkene
– Vi følger Jimmy i denne tiden etter katastrofen – hans jakt på mat og trygghet, søk etter andre overlevende, interaksjonen med disse ”Crakerne”. Vi får også fortalt en god del av oppveksten hans og om tiden før denne katastrofen.

• TANKER/INNTRYKK/MENINGER
  Denne boka var forvirrende i starten – men på en positiv måte: jeg mistet ikke tålmodigheten, jeg ble heller pirret og veldig nysgjerrig. Veldig interessant og originalt!

BOK 2: ”The Year of the Flood”

• HANDLING:
  – Følger de to karakterene Ren og Toby, samt ”sekten” de begge to havner i – The Gardeners.
  – Forteller i samme stil som bok nr 1: i nåtiden er de fleste mennesker døde, noen få har overlevd. Ren og Toby er blant dem. Vi følger dem gjennom denne nye tiden hvor de kjemper for å overleve, leter etter andre overlevende og forsøker å finne ut av hvordan denne nye verdenen skal kunne fungere. Samtidig får vi fortalt historiene deres gjennom tilbakeblikk – oppveksten, omgangskrets, hvordan de endte opp i ”The Gardeners” osv.
  
• TANKER/INNTRYKK/MENINGER
  Sammenhengen mellom bok 1 og 2 blir tydeligere og tydeligere dess mer en leser, og flere av mine ubesvarte spørsmål fra bok 1 ble gradvis besvart i denne boka.
  – ”Indirekte besvart” er gjerne en bedre måte å si det på ettersom svært lite egentlig sies rett ut i disse bøkene. Nettopp det gjør dem interessante, for en må følge med for å forstå, og en kan tolke og tro ganske mye forskjellig undervegs – noe som ofte ville irritert meg, men som fungerer veldig bra her fordi det også er slik for de fleste av disse karakterene. De vet ikke helt hvordan ting har utviklet seg og blitt som de har blitt. De har sine idéer og anelser, men ingen fasit.
  

 

BOK 3: «MaddAddam»

• HANDLING:
  – følger samme stil som de to foregående bøkene, men leverer ikke en like god leseopplevelse (i MIN lille, uprofesjonelle, ydmyke mening).
  – Denne gangen følger vi de samme karakterene fra bok en og to i tiden etter ”katastrofen”. De overlevende samles og samarbeider om å overleve i tiden fremover. De slår seg mer eller mindre sammen med The Crackers i den forstand at de lever side om side til tross for ekstreme ulikheter.
  – Denne boka følger samme mønster som de to foregående. Nåtiden etter katastrofen, kombinert med tilbakeblikk, denne gangen med Zeb som hovedkarakter.
• TANKER/INNTRYKK/MENINGER
  – Som sagt er det karakteren Zeb (fra bok 2) vi følger – og det er her boka taper seg litt, for historien hans blir tidvis unødvendig kompleks og rotete. Tidvis litt for lang slik at jeg rett og slett ble utålmodig.
  – Det som imidlertid redder denne boka er de fantastiske ”fortellingene”: The Crackers er vandt med at Jimmy forteller dem ting om dem – om deres oppstandelse, hvor de kom fra osv – noe han stort sett må dikte opp der og da. Menneskene som utviklet The Crakers får en tilnærmet gude-status. I denne boka må Toby overta fortellingen en stund, og disse tingene hun koker sammen for å kunne forklare tilværelsen er høyst underholdende.
  – En annen ting som redder boka er innblikket vi får i disse nye skapningene (Crakers) – de sjarmerte iallfall meg i senk!
  – Denne boka gir også svar på de aller fleste spørsmål en gjerne har samlet opp gjennom bok en og to: hvordan og hvorfor katastrofen oppsto, hvem som står bak, osv.