Det forventes at ein skal skrive noko om seg sjølv når ein startar ein slik blogg-greie. Sjølv syntes eg det kan bli dørgende keisamt å lese irrelevante fakta om folk eg ikkje kjenner, og velgjer derfor å fatte meg kort:
Eg er eit kvinnfolk med alder som er tosifra…
På denne bloggen vil eg dele mine tankar, kjenslar og opplevingar knytta til:
1) Bøker eg leser
2) Tekstar eg skriv
3) Språklege greier som opptek meg her og no; nye ord eg lærer meg, orddelingsfeil, grammatikk osv…
At eg er så oppteken av språk og rettskriving er i grunn ganske ironisk då eg har dysleksi, men eg trur faktisk at det er nettopp derfor eg har blitt så interessert i språk. Eg ville nemleg lære meg å skrive korrekt, eg ville ikkje begå feil som fekk meg til å kjenne meg mindre intelligent. Så for nokre år sida starta eg å lese regelmessig. Så blei eg også glad i å skrive sjølv. Og ja, no er både skriving og lesing faste innslag i kvardagslivet. SÅ…slik kan det gå!
Og kva er vel betre å runde av med enn eit sjølvkomponert tvangsrimprega dikt?
Det sies at dyslektikkere ikke kan rime
jeg skal motbevise dette
og la alle mine linjer kime.
La meg fortsette.
Hele innlegget skal rime.
Og det vil sikkert ta meg en god time.
Prøver jeg å imponere?
Nei, jeg skal bare briljere.
Jeg er en dyslektikker
ikke en sterk grammatiker
Ord er harde, men intelligensen er høy
kritikken mot oss er unødvendig drøy
Jeg er en dyslektikker
mobb språket og jeg klikker
jeg er også meget sterk
du bør unngå at jeg går berserk
Ber du meg om å stave
begynner jeg å kave
men ber du meg om å rime
kan jeg gjøre det i svime!
Jeg kan få alt til rime
det er som et regime
epleskrott rimer på bøttekott !
Bøker eg leser, tekstar eg skriver, tankar eg har ... 