Meir nynorsk!

Jeg har «plutselig» fullført en roman nummer to, og jeg sitter i disse dager og gjør siste finpuss på den. Innimellom får jeg små innfall – fremdeles meningsløse tanker, på nynorsk – som blir til små-versk. Så … i mangel på noe bedre å publisere …

Sursild

Eit ego for livet

Det kjæraste ein har

Kjære Vipera

Nye gardin(er)

Den er så skrap, denne vintersola
At en skulle tro en bodde i Angola.
Så lyst at det svir i øyenene
når jeg sitter og spiser lunsj alene.
For å unngå og bli blind
av faens solskinn
ba jeg min kjære
om å drå innom den nære
butikken og kjøpe gardiner
for jeg vil gjerne spise mine sardiner
uten å myse
sola får meg alltid til å nyse.
Takk for hjelpen, kjære
med tiden vil du kanskje lære
å kjøpe gardiner i flertall
din lille knall!

My Rock

Du syntes nok eg va ganske så brutal
på vårt fuste møte i ein spinningsal
der traff med kverandre for fuste gang
i bakgrunnen spelte ein Metallica sang.
Tenk så flaks
at me blei venner så straks.

Du e litt av ein nerd
og det gjør deg enda merr verd
For eg e nok minst like sær
med alle mine sokker og rosa klær.
Med meg har du holdt ut møye
til og med alt så har våre mindre løye
i tillegg har du tolerert all bergenser-støyet

Familien min har blitt veldig glad i deg
Dei e så glad for at du inn i mitt liv steg.
Du ler av far
som tror han e ein løyen kar
du e så tålmodig og kjekk
tenk at du ikkje stakk av i rein skrekk!
Det hadde nok eg gjort
hvis eg traff på svigerforeldre av den sort.

Någe eg heldigvis ikkje gjorde
for alle her e så snille og gode
Eg huske me satt her, rundt bordet
den dagen eg hilste på for første gang
hei, hallo, en klem og en sang.
om den lille fulen som ble så mett
eg var så glad for å ha blitt bedt.
Hos dokke føle eg meg alltid velkommen
Med mat som fylle heile vommen
går med aldri tomme her ifra
og det e jammen bra!

Du e så god med folk
til og med danskene
du trengte ingen tolk
for du blei fort kvitt språkvanskene
Danmark, Rauland, Oslo og Bergen
me har komt oss møye rundt med bil og fergen.
Nå begynne dette å bli langt.
for eg vil som vanlig, sei så mangt
Men på papiret bler det jysla trangt
e d vel på tide å avslutte
sånn at du kake i din munn får putte.

Eg ville bare sei at eg elske deg
og at du e alt for meg.
På engelsk seies det – “You are my rock”
og det e akkurat det eg føle
for av deg får eg aldri nok.
Kanskje må eg brøle
for å visa ka eg føle.
at du, Jostein
du er min stein.
You are my rock, eller en klippe
aldri vil eg deg slippe.

Då eg va liten samla eg på all salgs stein.
Nå samle eg bare på ein.
Og det e deg, Jostein.

Vil dere av meg flire – når jeg forteller at jeg er en forfatterspire?

Mange av dere lurer litt på
Hvorfor jeg så få
ord har skrevet i det siste.
Vel, jeg ligger ikke død i en kiste
Ei heller har jeg sluttet å skrive
Tvert om, har jeg latt meg rive
med, og jeg skriver faktisk bok
Jeg er nok ikke riktig klok
Tenk om ingen den vil lese?
Ikke en gang ned i den stikke sin nese…
Da har jeg allerede unnskyldningene klar
Det er nemlig lurt å være føre var.
Jeg er bare en byggingeniør
Som aldri har skrevet bok før.
I tillegg har jeg dysleksi
(og en fortid med anoreksi!)
Det siste der er ikke relevant
Men det var det eneste jeg fant
Som rimer på dysleksi.
Boka handler for så vidt litt om anoreksi.

En kan aldri få nok sokk

Får du sjokk
Om jeg ber deg se på min sokk?
For meg er sokker verdifulle
Noe jeg liker å dulle
Med
Helst i fred.

Så glad er jeg i sokker
At jeg smiler hver gang
jeg inn i ett nytt par tråkker.
Det har blitt til en trang
Nesten litt tvang
å samle på dem
Da jeg begynte hadde jeg så vidt fem.
Nå er samlingen mye større
I tilfelle du ikke våger å spørre
Om hvor mange par
jeg i samlingen min har
Skal jeg fortelle det uansett
Fordi jeg er stolt, rett og slett.

To hundre og åttifem
Sokker har jeg i mitt hjem
Selv om antall sokker begynner å bli høyt
(noen syntes det er litt drøyt)
blir jeg nok aldri helt ferdig,
for jeg samler så iherdig.

snott er flott

Eg er forkjøla
Hjulet blei forsøla.
For min skrott
Lekker ut snott.
På min morgentur
Det rant og rant.
Eg blei nesten sur
Men blei glad for at all snottet forsvant.